De første ildsjelene
I 1921 hadde Alette Five, Jenny Larsen og Olga Schønberg tatt initiativet til stiftelsen av Ski Røde Kors. Allerede fra starten tok disse foregangskvinnene opp tanken om å skaffe stedet en sykestue, og medlemmene begynte å sy opp sykehusmateriell. Alt arbeide i foreningen dreide seg om sykestuen. Man forsøkte først å få løst saken sammen med de tre sanitetsforeningene i Ski og Kråkstad, men det førte ikke til noe resultat. Ski Røde Kors arbeidet nå intenst for å løse saken ved egen hjelp. Norges Røde Kors så velvillig på saken og lovet økonomisk hjelp. Stedets leger og fylkeslegen var positivt innstilt.
Gamlestuen 01.04.1928 til 31.07.1937
Man var på jakt etter en passende tomt, og foreningen hadde allerede fra starten av begynt å samle penger. Et sykehusfond på
ca. 500 kroner ble opprettet. Det utgjorde nettoinntekten fra en juletrefest i Samfundsbygningen og en aftenunderholdning i Folkets Hus.På generalforsamlingen 18. november 1927 besluttet man å gå til innkjøp av eiendommen Aaser til sykestue for 25 000 kroner. Til dette fikk man et rente- og avdragsfritt lån i Norges Røde Kors på 10 000 kroner. Resten måtte Ski Krets av Norges Røde Kors skaffe. Ved innvielsen ble omkostningene 33 183 kroner. I tillegg kom så alt materiell som ble overlatt gratis. Bildet viser gamlestuen som ble brukt fra 1928 til 1937.
Eiendommen var på 12,7 mål og lå vakkert til på Vardåsen. Sykestuen ble åpnet 1/4 1928. Fra H. M. Kongens og Dronningens lasarett fikk man utlånt 10 senger med nødvendig materiell. Sykestuen var på ca. 120 kvm. og ga plass til 12 pasienter. Betjeningen besto kun av oversøster, en hjelpesøster og kokke. Formann i styret for Ski Røde Kors som gjennomførte opprettelsen av Sykestuen var jordmor Inger Skjærsaker. Første oversøster het Ella Mørch.
Forpleiningsprisen ble satt til kr. 5,-, men denne høye døgnprisen førte til at gjennomsnittsbelegget det første året bare var åtte pasienter. Pleieprisen ble derfor satt ned til kr. 4,50. Likevel ble Sykestuen lite benyttet, og driften gikk med underskudd i alle år frem til 1936. Vann, kloakk, pumpeanlegg, oppussing innvendig og utvendig, dårlig vei og veilys krevde sine uttellinger. Det var til syvende og sist Ski Røde Kors som måtte skaffe penger. Etter hvert som det ble kjent at det fantes en sykestue ble søkningen større og større.
Etter åtte års drift var Gamlestuen blitt for liten, og man begynte å tenke på nybygg og utvidelser. Gamlestuen var i 1937 kommet opp i en regnskapsmessig bruttoverdi på ca. 51 000 kroner og hadde, takket være tilskudd fra Ski Røde Kors og gaver fra andre, fått en nettoformue på 31 000 kroner. Ved St. Hans tider 1937 lukket Gamlestuen sine dører for 10 måneder senere å gjenoppstå i ombygget og utvidet skikkelse.
Den hvite sykestuen 28.03.1938 til 30.05.1962
Den nye sykestuen ble åpnet for pasienter 28/3-38. Huset var på 250 kvm. i to fulle etasjer, med stort loft og fullt utbygd kjeller
hvor bl.a. vaskeriet for sykestuen befant seg. I første etasje var det fem sykerom, legekontor, poliklinikk med røntgen, bad, vannklosett og skyllerom, foruten dagligstue/spisestue og kjøkken. I annen etasje var det fire sykerom, fødestue og barselstue, diatermi rom, vannklosett, skyllerom og bad. (Diatermi er en varmebehandling med høyfrekvent elektrisk strøm.) Det var tre søsterværelser og to rom for betjeningen. Hele huset ble oppvarmet fra sentralfyringsanlegget. Varmtvannsbeholderen i kjelleren rommet 1500 liter og skaffet varmt vann til alle rom. Bildet viser den hvite Sykestuen som var i bruk fra 1938 til den ble revet i 1975.Både legekontoret og fødestuen ble ekstra isolert. Trappeoppgang og korridorer ble belagt med ildsikre plater, og nødvendig brannsikringsutstyr var på plass. Diatermiapparatet var gave fra distriktslege Karud og røntgenapparatet fikk man gjennom en kronerulling. Videre fikk man en mengde møbler fra møbelsnekkere i Ski. En del bruksgjenstander og penger fikk man fra andre. Etter hvert har man fått verdifullt inventar som vaskemaskiner, kjøleskap, markiser foran alle vinduer, garderobeskap, kjøleanlegg, piano, signalanlegg for pasientene osv. En naboparsell ble også innkjøpt slik at tomtearealet nå er på ca. 17 mål.
Nybygget av 1938 kom på 64 000 kroner. Av byggesummen ble 35 000 bevilget av fylket og Ski kommune garanterte for et lån på 30 000 i Kråkstad og Ski Sparebank. Forpleiningsprisen var fremdeles kr 4,50 pr. døgn. Byggekomiteen besto av Hjørdis Hafslund formann, jordmor Inger Skjærsaker, dr. Einar Karud, Lars Larsen og Karl Stenerud.
Sykestuen i 1946 - nesten som et kloster
Den lå godt synlig fra Kirkeveien, den store hvite trebygningen oppe i Vardåsen. Høye flotte grantrær og bjerk i bakgrunnen og eplehagen foran dannet rammen om det vakre huset. En smal kronglete og bratt vei førte opp i gården. Til venstre lå dukkehuset som ble brukt som likhus, og mot nord lå uthuset hvor husets julegris bodde. Og så selve Sykestuen, drevet av driftige Røde Kors damer og eid av Ski Røde Kors forening. Bildet viser staben utenfor Sykestuen, sommeren 1947. Stående bak fra venstre: en vaskehjelp - Anna Marie som var samarittelev i annen etasje. Sittende foran fra venstre: Kjøkkenhjelpen - oversøster Sofie Svendsbø - sykesøster i annen etasje, Laila Røijen - kokke frøken Solberg - elev/vaskehjelp - samarittelev i første etasje. Sykepleieren med ansvar for første etasje var ikke tilstede da bildet ble tatt.Oversøster var sjefen. Under seg hadde hun en utdannet sykepleier i hver av de to etasjene. Sykepleierne hadde to samarittelever hver til opplæring. Samarittelevene tok seg av stellet av pasientene. Det var en fast ufaglært nattevakt som jobbet hver natt. Sykestuen hadde eget vaskeri i kjelleren, og kokke med medhjelper på kjøkkenet. Harald Lund som bodde i nærheten hjalp til som altmulig mann.
Alle bodde vi i huset
Søster Sofie var oversøster og hadde det største rommet - men det var samtidig Sykestuens administrasjonskontor, med et stort skrivebord midt på gulvet. Vi to andre sykepleierne hadde hvert vårt mindre rom for enden av pasientkorridoren. Husets eneste bad var for alle, både personalet og pasienter. På kjøkkenet var Ruth kokke i sving med julegris, kakebakst, sylting og matlaging sent og tidlig. Klokken 07.30 ble pasientene servert nydelig varm havresuppe.
Frk. Aud Solberg ble ansatt som avløser slik at de ansatte kunne få en fridag. Det var ingen soveplass for henne, så hun ble plassert under trappen i forstuen. Da gjaldt det for oss å liste oss stille opp trappen hvis vi hadde vært litt ute om kvelden. Aud Solberg ble senere kokke og fikk eget lite rom på loftet. Da var hun storfornøyd.
Søster Sofie og søster Rosa satt gjerne i dagligstuen med sitt håndarbeide om kvelden. Jeg som var mye yngre ville gjerne ut. Sjefen for Ski Røde Kors Hjelpekorps lokket, og så var det å spørre: «Kan jeg få gå ut i kveld?» Det var ikke så ofte det kunne skje, men så kom vaktlister i stand med vakt hver vår kveld. Da forlovelsen ble resultatet, måtte jeg bære ringen i kjede rundt halsen. Andre smykker som ørepynt osv. ble heller ikke brukt pga. kravene til hygiene. Da vi giftet oss, kunne jeg ikke fortsette å arbeide på Ski Sykestue. Vaktene som strakte seg over hele døgnet var ikke lagt opp til deltidsarbeide og privatliv, - det kom mye senere.
Døgnrytmen ved Sykestuen (sitert fra jubileumsskriftet 1953)
Kl. 6,00: God morgen. Nattsøster hilser den nye dag. Morgentoilette.
Kl. 7,00: Suppe ved Anny Tøgersen.
Kl. 12,30: Middag.
Kl. 14- 16,00: Visitt-tid.
Kl. 14,30: Kaffe.
Kl. 17,30: Aftensmat.
Kl. 20,00: Personalets godnatt-runde.
Pasientene underholdes
Før TV og radioens tid ble pasientene underholdt av et kor som kom en gang i uken. Det ble ledet av skolestyrer Andres Ween. Ellers sang gjerne personalet iblant, mens en av oss tråkket på et pipende tråorgel. Ikke vet jeg hvor vakkert dette lød i pasientenes ører. Det ble iallfall stor stas da Sykestuen fikk et piano som gave, adskillige år senere. I 1959 fikk Sykestuen et radioapparat til pasientradioanlegget av Ski Elektriske, og i 1960 kom fjernsynsapparatet i hus etter en innsamling i Østlandets Blad. Bildet viser Ski Sykestue 1953: Personalet underhol der medsang og musikk.Når barn fødes om natten
Det var plass til tre fødende om gangen. Jordmoren bodde ute i bygda og måtte budsendes. I mellomtiden måtte vi bare håpe på at fødselen ville ta litt tid. Verre var det da strømmen (pga. strømsparingen under og etter krigen) ble tatt og telefonen var død. Da tok jeg enmånelys vinternatt skiene fatt. og satte av sted over jordene bort til Kippa (i Nordbyveien) til jordmor Røkke. Diverse snøballer mot ruten fikk henne omsider våken og avsted. Barnet går den dag i dag lys levende blant oss. Tangforløsning i parafinlampelys og eterrus har vi også hatt. Dr. Eger var en meget dyktig fødselslege. Mange ganger kunne vi takke ham for at alt gikk bra med mor og barn.
Mange liggedøgn
Pasientene forøvrig ble lagt inn av stedets leger som kom og så til sine pasienter. Deres diagnose kunne være f.eks. pleuritt, benbrudd, leggsår osv. osv. Pasienter med pneumoni, magesår, måtte ligge på ulcuskur i 28 dager.
Da penicillinet kom i 1946, måtte sprøytene settes hver tredje time døgnet rundt. Sykepleieren som hadde pasienten på sin avdeling ble da vekket av nattevakten for å sette sprøytene.
Fysioterapeut Ellen Five kom tre dager i uken og ga behandling til de som trengte det. Enkelte pleiepasienter ble liggende på Ski Sykestue i flere år og ble nært knyttet til henne.
Døgnpriser, fortjenstmedaljer og krigens følger
Etter utvidelsen i 1938 varte det bare to år før krigen brøt ut med alle de vanskeligheter det medførte. Døgnprisen ble hevet for første gang i 1940 til kr 5,50. To år senere la man på en krone til, og i 1946 kostet det kr 8,50 for et døgn på Ski Sykestue. Da Sykestuen feiret 25 års jubileum i 1953 var døgnprisen kr 16. Bildet viser Ski Sykestue 1953: Fra sykeværelse nr.7 i annen etasje.Inntil sommeren 1945 hadde det vært ansatt fem oversøstre med en ansettelsestid på fire - fem år hver. Så begynte søster Sofie Svendsbø. Det var ingen lett jobb hun gikk til. Hun gjorde mye for Sykestuen og var i stillingen i 16 år, til 1961. Hun ble påskjønnet med Kongens fortjenstmedalje. Kokke Aud Solberg ble 28/9 70 tildelt Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste gjennom mer enn 30 år på Ski Sykestue.
Barselavdelingen hadde vært hovedmålet for Sykestuens ivrigste forkjemper, jordmor Inger Skjærsaker. Aktiviteten her var upåklagelig! I løpet av de første 25 årene ble det født 1604 barn på Ski Sykestue. Toppen ble nådd i jubelårene etter krigen med 112 barn i 1945 og 110 barn i 1946.
Etter som årene gikk trengtes mer plass både til pasienter og betjening. Mange av betjeningen måtte bo på hybler utenfor Sykestuen, og hybler var ikke alltid lett å skaffe. Boligforholdene etter krigen var meget vanskelige pga. rasjoneringen.
Tilbygg forsinket av fylket
Man tenkte stadig på nye utvidelser. Årsmøtet 1957 i Ski Røde Kors nedsatte et utvalg som skulle utrede mulighetene for å bygge en ny fløy. I mars samme år hadde utvalget et møte med ordfører Hartvig Svendsen som anbefalte dem å sende søknad til Formannskapet om økonomisk støtte. Kommunestyret garanterte senere for et lån. Byggeplanene ble drøftet med stedets leger. Dr. Einar Karud ble legenes representant i byggekomiteen som besto av: Th. Berg Bjørgo formann, Eivind Mikkelsen, Gunnar Five, byggmester Torvald Hansen, Ruth Koldsland, Einar Kløvstad (regnskapsfører), dr. Einar Karud. Bildet viser Ski Sykestue 1971: Den hvite trebygningen fra 1938 med tilbygget i gul tegl fra 1962.Thv. Andresen & Co. ble etter anbud utførende entreprenør. Ski kommune ga bidrag til utbyggingen og stilte byggeleder gratis til disposisjon. Men Akershus Fylke avslo å gi 100 000 kroner som styret hadde søkt om. Da kom første forsinkelse.
Bårehus i gave
Den gamle uisolerte og trange dukkestuen som ble brukt til bårehus var ikke til fredsstillende. På møte i august 1961 fikk byggekomiteen fullmakt til å bygge nytt bårehus hvis finansieringen kunne ordnes på gavebasis. Grubernes Sprængstoffabrikker ga 25 000 kroner til byggingen og dermed kunne bårehuset bygges samtidig med det nye tilbygget.
Tilbygg i gul tegl fra mai 1962
I 1962 sto det flotte tilbygget på 350 kvm. og ominnredningen av den hvite Sykestuen ferdig. Det kostet totalt kr 743 500,-. Lån kr 312 500,-, egenkapital kr 271 326,-. Gaver og beløp ved forskjellige arrangementer og innsamlinger i årene 1959 - 1962 kr 130 102,-. Resten, kr 29 572,-, ble dekket av Ski Røde Kors.
I forbindelse med den store utvidelsen av Sykestuen hvor både antall betjening og pasienter økte, ble kjøkkenet modernisert og utvidet. Det gamle badet i annen etasje ble gjort om til anretning og en manuell matheis ble installert. Tidligere måtte matbrettene bæres opp i annen etasje.
En merkedag
Formannen i Ski Røde Kors gjennom 23 år, Hjørdis Hafslund, tok seg av inventarkomiteen med mange arrangementer. 30/5 - 62 fant innvielsen sted. Det var en merkedag for Sykestuen og Ski Røde Kors. Dagen etter den offisielle innvielsen var det åpent hus for Skiborgerne. Sekretæren skriver følgende i protokollen: Fremmøtet var en skuffelse. Bare 45 møtte opp.
Eget møtested
I kjelleretasjen på nybygget var et stort rom som man ikke fikk tillatelse til å bruke til sykehusets formål. Her innredet Røde Kors foreningen en koselig peisestue hvor deres møter ble holdt. Der hadde man kjøkken og toaletter. Dessuten ble det laget tilfluktsrom i samme kjelleretasje. Alle disse rommene ble senere omgjort til legevaktslokale.
Lensmannen overrasker
Ved innvielsen 30/5 -62 kom lensmann Westgaard med en stor overraskelse: Avdøde gårdbruker Hans Jahr hadde testamentert sine eiendommer til humanitære formål. I testamentet står det: «Ski Røde Kors og Kråkstad Sanitetsforening skal ha min eiendom Jahr i Kråkstad til lik deling. Beløpet skal anvendes til bygging av en indremedisinsk avdeling som skal bære familien Jahrs navn.» Eiendommen ble solgt for 259 000 kroner. Man søkte departementet om endring i testamentet. Beløpet var ikke stort nok til en egen avdeling. Søknaden ble god kjent. Ifølge testamentet skulle boet forvaltes av et eget styre bestående av lensmann, formann i Kråkstad Sanitetsforening, formann i Ski Røde Kors og ordførerne i Kråkstad og Ski som på den tiden var delt i to kommuner. I oktober 1967 bestemte byggekomiteen og lensmannen at arbeidet kunne settes i gang. Det ble bygget nytt inngangsparti med venterom, pasientheis og oppussing, og kjøpt nytt utstyr til den del av sykestuen som skulle bære Hans Jahrs navn. I tillegg ble det kjøpt nytt utstyr til indremedisinsk behandling i samråd med legene.
I 1964 ble Sykestuen betenkt med 23 000 kroner ifølge Oline Dahl Jensens testamente. Disse pengene ble brukt til utomhusanlegg etter plan av hagearkitekt Klara Auestad.
Søster Laila tilbake etter 20 år
Omkring 1970 var jeg tilbake på Sykestuen igjen, etter nesten 20 år som hjemmeværende mor og husmor. Den gang som nå var det mangel på sykepleiere, så vi som kom tilbake i yrket ble tatt imot med åpne armer.
Det var kommet et nytt tilbygg til Sykestuen, delvis finansiert av Ski Røde Kors som hadde arvet en del penger. Kakelotteriet på torvet fortsatte de også med. Røde Kors var de første i Ski som begynte med kakelotteri, den gang til ti øre loddet.
I det nye tilbygget var værelser med dusj, egen leilighet til oversøster, skiftestue, flyttbart røntgenapparat og til og med heis! Kunne det være nødvendig - man hadde da alltid båret allting i trappen før?! ! Ikke alle var enige i den investeringen.
Tilbygget var opprinnelig tiltenkt, og ble benyttet som betjeningsbolig. Etter hvert ble vaktene slik at det gikk an å ha både familie og jobb og de ansatte foretrakk å bo hjemme. Tilbygget ble derfor overflødig som betjeningsbolig, og ble gjort om til sykerom med dusj. Med denne utvidelsen hadde Sykestuen i alt 35 pasientplasser.
Det var ansatt flere sykepleiere med husmødre som hjelpepleiere. Disse tok senere hjelpepleierskolen og ble ansatt i det nye sykehuset da det kom. Dr. Anker Jensen ble fast tilsynslege, og kom hver dag. Odvar Wiik og frue hadde overtatt jobben som fysioterapeuter på Sykestuen.
Begynnelsen til legevakten
Tilsynslegens kontor på Sykestuen ble også benyttet om natten som base for vakthavende lege. For å slippe å dra på sykebesøk om natten, var legene i Ski blitt enige om å leie inn leger fra Osloområdet. Det var stor rift om disse innbringende nattevaktene blant de nyutdannete legene. De hadde gratis lokaler og utstyr, og fikk hjelp av sykepleierne på skiftestuen, og til å ta røntgenbilder av brudd og til å passe telefonen når legen var på sykebesøk. Dette var begynnelsen til legevakten i Ski.
Ny lov knekker gammel institusjon
Ski Røde Kors forening som eide og drev Sykestuen, fikk store problemer da den nye sykehusloven av 1970 ble vedtatt. Sykestuens økonomi var god inntil 1969. Kurprisen og ordningen med trygdekassen ved siden av dyktig ledelse og hjelp bidro til dette. Men så i 1969 kom beskjeden fra Rikstrygdeverket; Sykestuen måtte selv betale leger, fysioterapeut og syketransport. Kurprisen på kr. 60,- pr. døgn var blant de laveste i landet, så dette var helt håpløst. Det ble underskudd.
Med bakgrunn i sykehusloven forlangte Akershus fylkeskommune i 1970 at Sykestuen skulle administreres av et eget styre. Dette kom til å bestå av Ragnar Johansen (formann), lege Georg Jordal, sykepleier Laila Johansen, og fylkespolitikerne Astri Kahrs (H) og Gerd Schaathun (A). Alle i styret var fra Ski.
SiA-filial, SiF eller senter for helsevesenet i Follo
Innførelsen av lov om sykehus i 1970 medførte at Ski Røde Kors Sykestue kom med på interimsplanen for Akershus fylkeskommune. Fylkesutvalget for Akershus oppnevnte i 1971 et planutvalg som med utgangspunkt i fylkets helseplan skulle komme med forslag om utvikling/utbygging av Sykestuen ut fra de aktuelle behov som fantes i distriktet. Planutvalget besto av: Ragnar Johansen (for mann), Thor Kahrs, oversøster Anne Hannesson, lege Paul Anker Jensen og lege Georg Jordahl.
Allerede 1972 forelå et prinsipp-program fra planutvalget. Forutsetningene i 1972 var at Ski Sykehus skulle være en del av Sentralsykehuset i Akershus og at det senere skulle gå inn som en del av Sentralsykehuset for Follo. Senere ble disse planene endret og Ski Sykehus fremsto som en egen helseinstitusjon og senter for helsevesenet i Follo. I utgangspunktet skulle Ski Sykehus representere noe helt nytt og uprøvd i Norge. Det skulle være stedet der pasientene kom til forundersøkelser og fikk et godt poliklinisk tilbud. Var det noe alvorlig, skulle pasientene sendes videre. Dette var grunnen til at Sykehuset ble rikelig utstyrt med undersøkelsesrom.
En overgangstid
Det nye sykehuset ble planlagt og byggingen kom i gang 1975. Den gamle vakre trebygningen fra 1938 ble revet, og sprenging for ny grunnmur begynte. Det ble bestemt at Sykestuen skulle fungere i det siste tilbygget fra 1962. Det var et under at alt gikk bra! Hele området var fjell, og sprengingene ristet bygningen.
Finurlig heis
Vi fikk installert bygningsheis utenpå huset, og her fraktet vi pasientene i all slags vær, i vind og blåst! I den åpne heisen trengte man å ha på seg yttertøy og pakke pasienten godt under dynen. Heisen fungerte litt finurlig. For å komme til midtetasjen måtte man først helt opp og så trykke på riktig knott for å komme ned igjen. Jeg tullet med dette og for opp og ned med pasienten flere ganger. Da lød det til slutt fra pasienten under dynen: «Det var fælt så mange etasjer det er i detta bygget, da!»
Fra sykestue til sykehus
Byggeperioden gikk bra, og samholdet oss imellom som arbeidet der var godt. I denne perioden fikk oversøster for første gang avlastning med administrasjonsarbeidet, da Marie Lykknes ble ansatt som kontordame. Oversøster Anne Hannesson var blitt ansatt på Ski Sykestue i 1971, og gikk senere over til å være sjefssykepleier på Ski Sykehus. Vi flyttet over i nytt sykehus i 1977. Vi måtte alle søke på nytt om ansettelse, for nå var det Akershus fylke som var vår nye arbeidsgiver. Bildet viser Ski Sykehus 1977: Bygningen er dimensjonert for påbygg i høyden. Byggekomiteen holdt stillaser og maskiner tilbake i tre uker i påvente av klarsignal for å bygge en etasje til med 50 sengeplasser.I 1976 kjøpte Akershus fylke eiendommen med påliggende bygninger av Ski Røde Kors.
Ski Sykehus rommer mye
Fra presentasjonsfolderen fra 1977 siterer vi følgende beskrivelse av det nye bygget i rød tegl: Sykehuset er bygget i fire etasjer mot syd og to etasjer mot nord, og inneholder følgende avd.:
Underetasje:
Personalinngangen m/ garderober og kantine.
Hovedkjøkken med sentraloppvask og inngang for varetransport.
Tilfluktsrom og lager.
Oldfruefunksjon.
Kapell med egen inngang.
Garasje med verksted og gasslager.
Første etasje:
Poliklinisk barneavdeling, dagavdeling med 13 dagplasser, fysikalsk avdeling, samt sengevask og tekniske rom.
Andre etasje:
Hovedinngang med vestibyle, resepsjon og kafeteria for besøkende.
Akuttinngangen ligger i samme plan. Denne er skjermet mot innsikt fra vestibylen. Etasjen har følgende avdelinger:
Mottakelsesavdeling plassert nær akuttinngang.
Operasjonsavdeling med to operasjonsstuer og felles innlednings- og avslutningsrom og skadestue med kapasitet for to pasienter ved katastrofer.
Anestesiavdeling med oppvåkningsenhet.
Røntgenavdeling med tre laboratorier, basert på dagslysfremkalling.
Laboratorium med prøvetagningsenhet.
Kirurgisk poliklinikk med undersøkelses- og behandlingsrom med tre skiftestuer, en gipsstue og ett cystoscopirom.
Poliklinikk for gynekologi/obstetrikk
Poliklinikk for indremedisin
Poliklinikk for øre-nese-hals-sykdommer
Poliklinikk for øyesykdommer
Alle undersøkelsesenheter i samtlige poliklinikker har ett kontor og to undersøks/behandlingsrom.
Tredje etasje:
Sengeavdelingen består av to poster med 25 senger med vaktrommet plassert sentralt i posten. Begge postene har felles spiserom-oppholdsrom og røykerom. Oppholdsrommene er plassert mot syd i direkte kontakt med en takterrasse.
Tekniske opplysninger
Sykehuset er utstyrt med tre sengeheiser, elektrisk oppvarming, nødstrømsagregat. sentralanlegg for oxygen og sug.
Når det går politikk i saken
Før sykhuset var helt ferdig ble prosjektgruppen anmodet om å kostnadsberegne en ny etasje. Fylket var på denne tiden kontaktet av Østfold om Akershus var interessen i et samarbeide om en ny øverste etasje på Moss Sykehus som også var under bygging. Resultatet av disse forhandlingene ble at Akershus gikk inn i et samarbeide med Moss sykehus. Akershus skulle da disponere 38 senger. Hadde man gått inn for forslaget om å bygge en etasje til på Ski Sykehus hadde man fått 50 senger. Økonomisk sett ville dette blitt 1 million kroner billigere for fylkeskommunen. Ski Sykehus ville da blitt et sykehus med 100 senger + 32 senger til langtidspasienter i den gamle sykestuen + de allerede planlagte 13 senger til dagpasienter.
Senere ble sykestuen fra 1962 tatt til administrasjon isteden for at man bygget administrasjonsfløy på oversiden av sykehuset. Midler var allerede bevilget til dette formålet.
Ski Sykehus 1998
(Sitat fra ØB 17.01.98)
Sykehuset har 230 heltids- og deltidsansatte, fordelt på 190 stillingshjemler. Det er 22 leger, 54 sykepleiere, 19 hjelpepleiere og 82 som er fordelt på de andre funksjonene.
Det totale driftsbudsjettet for 1998 er på drøyt 80 millioner kroner. Når inntektene fra egenandeler og sykepenger er trukket fra, kommer beløpet ned på om lag 62 millioner.
Sommeren 1997 ble det satt i gang ombyggingsarbeid ved sykehuset. Det bygges elleve nye legekontorer og det gjøres også forandringer på flere av de andre avdelingene.
Se mer: Follominne 1998, Sykehus i Ski - en hjertesak av Laila Røijen Johansen og Ragnar Johansen.